KINA

Sunday, October 30, 2005

Siste dag i Kina

Ja så er det siste kveld i Kina, litt trist å forlate dette landet. Vi føler at det er så mye vi skulle ha sett og opplevd, men samtidig blir du litt metta av alle de store inntrykkene. Samtidig holder visumet våres på å gå ut og skal vi nå alle våre mål, må vi videre. I dag lå vi lenge før vi gjorde oss klar for en tur på landet. Vi ville dra tilbake til Yangshue for å få sett litt mer av byen. Det var der vi ble satt av sist vi var på båttur og måtte hoppe på en lokal buss.

På tur oppover gata mot busstasjonen hørte vi plutselig masse gakk gakk bak oss. Vi stoppet litt opp, og der trippet bestefar forbi med søndagsmiddagen. Middagen gakket lystig, som om de syntes det var morsomt å se verden opp ned. De skulle bare vist....

I dag var det en stor fin buss som tok oss nedover til Yangshue. Byen er en turistby med veldig mange vestlige folk. Men vi skjønner hvorfor så mange stopper der, fordi det var en litt trolsk og eventyrlig stemning over byen med elven, fjellene og de smale gatene. Her er det mer uteliv enn i andre byer, med små barer og spisesteder. Mat og drikke er billig. Du får en god middag til 16 kr, stor øl til 10 kr og ellers en god flaske rødvin til 24 kr. Vi er litt lei soyasausen, så vi kjøpte pasta og pizza idag. Her kunne du få mye vestlig mat. Vi hadde en flott dag og kveld i byen med en nydelig solnedgang. Vi fikk også hilse på skarvene som er dressert til å dukke og hente opp fisk som fiskeren lokker til båten med agn og lys.

Vi må jo også innom noen do på turen, og de er et kappittel i seg selv. "Get used to it" sier vi bare. Skal du litt utenfor allfarvei i Kina, må du ha stor blære og lange tarmer om du vil unngå å bruke gulvdo (vet ikke hva de heter). Vestlige do er det lite av på disse kanter. På busstasjonen skulle vi på do, der var det kun en lang renne i gulvet med små båser rundt.. Der kunne renne mye fint forbi under deg mens du satt der. Elles er det mest vanlige et hull i gulvet med plass til fotene på siden. Det verste er at der det er et vestlig do, er det ofte skoavtrykk oppå ringen. De synes vel det er vemmelig å sette baken ned på en slik ring....ja verden er pussig?

Kineserne har en grunnstilling når de sitter på huk. Det pussige er at når de skal sitte på en benk, så kan mange likesågodt sette seg på huk oppå ryggen til benken, artig å observere.
Vi gjorde også en rusletur rundt i området for å suge inn de siste inntrykk. Da gikk vi forbi gjengen utenfor togstasjon som vi har sett flere kvelder. Der er det flere hundre unge og mest gamle samlet for kveldens trim: De går og småjogger i ring mens de vifter med armene og gjør små hopp. De har ofte tørkler eller vifter i hendene som de vifter med. To stykker sitter og spiller en fast rytme til trimmen på et strengeinstrument og en tromme, forresten er det ikke Bjørn som spiller der?

I mange parker er det satt ut treningsapperater som unge og gamle kan trene på. Vi har pøvd disse noen ganger (Hei Wencke, har du din ennå?)

En kveldstur langs kanalen er også en opplevelse med den flotte lyssettingen i trær og på hus. Det er som å gå i eventyrskogen, og der sitter forelskede par i hver en
busk. Det er veldig mye forelskede unge par å se. De kjæler, klapper, stryker og koser med hverandre og viser sin kjærlighet til alle, veldig flott. Og av slikt blir det selvfølgelig bryllup og alt det som hører med. Har sett en del brudepar her.
På hostellet traff vi mange hyggelig backpackere, blant annet Lillian fra Norge. Hun er en tøff jente på 21 år som reiser alene rundt i verden.
Som sagt vi vil savne Kina, de vennlige menneskene der smilet sitter løst. Soyasusen vil vi ikke savne og det burde ikke være lov å snakke kinesisk med skingrende stemme, spesielt ikke for guider.

Vi fikk billetter med softsleeper til direktetoget mellom Beijing og Hanoi som stopper her i Guilin. Jeg var klokken 0700 på togstasjonen, en time før de åpnet og
stilte meg i kø. En kineser prøvde og komme forbi meg kvart på åtte, men det gikk jeg ikke med på.. Jeg fikk de eneste to bilettene de solgte. Men du kan også
komme deg til Hanoi både med buss og andre tog, men de har ikke myke senger. Vi snakkes i Hanoi.

Thursday, October 27, 2005

Sykkeltur og sukkertopper


I går var dagen for de store utfordringer. Vi leide oss hver sin sykkel og ga oss i kast med urkreftene i Kina.
Eneste passende sykkel for oss nordboere var to skikkelige gamle kina sykler.
Prøvde en mer nymoderne sak, men etter å ha skallet knærne i haka noen ganger ga jeg opp dette. Vi syklet langs kanalen og Li- elva rundt i Guilin.
Her skiftet det fra fine glassbygg til gamle rønner ved elva. Det var også en rekke husbåter parkert langs elvebredden hvor mange familier bodde.
Det er flott å se på elvefolket når de staker avgårde på sine bambusbåter eller sitter og fisker. Ser fredlig ut.

Trafikkjungelen i Kina er lettere og hanskes med enn det ser ut. Du tar utgangspunkt i at det som beveger seg holder samme fart og retning,
så sikter du foran eller bak, det meste glir flott da.
Problemet oppstår dersom noen bråvender eller øker farten, da blirdet fort kræsj.

Vi fant noen flotte kanaler, idyliske parker og et fjell som vi klatret opp på. ellers prøvde vi bambusspising som vi har sett flere kinesere bedrive.Vi fikk kjøpt to stokker hos en gateselger og ga oss i kast med delikatessen. Vi oppdaget fort at her var det å bite, suge og spytte ut. Det var en veldig god juice lignende saft i
stokken, vi tygde den ut av treet, så spyttet vi resten ut- godt.


BÅTTUR
I dag var det båttur nedover på Li- elven i 5 timer. Vi hadde bestilt engelsk båt, som de kaller det. Da skal det være engelsktalende guide på turen.
Vi ble hentet kl 800 på morgenen, sammen med to jenter fra Irland som hadde bestilt samme tur. Vi ble satt i en buss med kinesere der guiden pratet
I ETT i en time på kinesisk. Vi ante litt uråd da, men tenkte at når vi kom til båten så ble det engelsk. Men nei, på båten og hele turen ble det kun kinesisk,
og masse kinesisk. Guiden pratet og alle kineserne snudde seg, så mot fjellet og sa: åååå.
Vi snudde oss og sa: åååå vi og. Ikke skjønte vi hva de åååå- et etter. Men bortsett fra det, var det en fantastisk tur der vi gled sakte gjennom et utrolig fjell-landskap på Li-elven. "Det e ville fjell og dæm bare ligg der" som en berømt skuespiller i et kor har sagt før oss.

Det må være de halvrunde toppfjellene som stikker opp overalt som har betegnelsen sukkertoppfjellene. Det er alle slags formasjoner på de i en uendelig rekke bakover i horisonten. Vi fant tegning av de samme fjellene på 20 yen seddelen.

Vi var i en armade av båter som fulgte etter hverandre nedover Li-elven. Det er 3 millioner turister som sluses gjennom her årlig, så noen hadde tenkt på denne turen før oss. I dag var det stort sett bare kinesere å se på båtene. Nu er jo kineserne 1,3 milliarder mennesker, så her er jo litt å ta av. Får håpe at de holder seg litt i ro her hjemme.
Nu er det ikke lett for kinesere å reise utenlands da de må sette ca.150 000 yan (120 000 kr) i banken som en garanti for at de kommer tilbake. Ikke mange kinesere kan stille opp med en slik pengesum.
Det var en del grått vær i starten av turen, der mye av dette skyldes forurensing. Forurensningen i Europa ligger på ca 80, i kina ligger den på 500 på samme skala.

Av verdens 10 mest forurensede byer er 6 i Kina, sies det, så de har litt å gjøre her for å få bort smoggen. De ulike opplysningen har vi fått fra noenlunde pålitelige kilder, men vi kan ikke garantere sannheten i de.

Fjellet vi ser her i mitten heter forresten Ereks-jon mounten(uttales med en lang oooo). Det var ganske grundt langs elven og det måtte stakes en del for å få båtene frem. Mange små bambusbåter kom ut og prøvde å selge oss suvenirer.
Vi så også han Mietinen som holdt på med å grave elva litt dypere, ja her har han jobb nok. Vi prøvde å rope til han for å høre hvordan det sto til hjemme, men han svarte ikke.
Så kom vi frem til endeholdeplassen, ble loset i land og inn på en buss. Vi kom så etter en liten stund til en ny landsby der vi forsto at vi skulle gå av (ingen pratet engelsk). Vi gikk av og bussen kjørte....... Ja ka gjør man da. Ikke vet vi ka guiden tenkte, sikkert noe lurt, men vi måtte finne en ny buss.
Vi fant busstasjonen og der var det en liten skramlebuss som skulle til Guilin, og vi dit. Da vi kom hjem meldte vi til hotellet at vi ikke hadde fått den turen vi bestilte. De prøvde å gi oss litt penger tilbake, men vi sa det var for lite for tort og svie. Så dukket en av selskapets tjenere opp, ba om unnskyldning og returnerte det meste av pengene. Vi er fornøyd med den flotte opplevelsen på elva og selskapet som gjorde opp for seg.

I morgen må jeg tidlig opp for å prøve og få tak i billetter til direktetoget mellom Beijing og Hanoi. Togturen tar 20 timer fra Guilin og går på mandag, og det ryktes at det er få biletter. Ellers må vi ta flere humpetog nedover som tar dobbelt så lang tid, og koster like mye. Whish me luck.

Ellers er planen å kose oss her i helgen under lanternlys i trærne på uterestaurenter, lettkledd langs en vakker kanal......he he

Tuesday, October 25, 2005

Wuhan - tog - Guilin

Togturen fra Qingdao til Wuhan var en behagelig tur. Vi hadde softsleeper med to kinesere som la seg klokken 0900. Det var lørdag kveld, så jeg og Liv som hadde køyer nede, koste oss med en flaske vin og småprata før vi krøp til koys. Neste dag våknet vi til fint vær og flott usikt. Terrenget var veldig flatt og det var store områder med dyrket mark. Det meste vi så var dyrkinjg av mais som lå å modnet i solen på omentrent alle hustak. Mot slutten av turen ble det mere småkuppert og plantingen foregikk på avsatser oppover liene. Så møtte vi et motgående tog der en hel cupe med ungdommer vinket og signaliserte til oss.

Vi ankom Wuhan by (5 mill) sent søndag kveld. Wuhan er hovedstaden i provinsen. En kvinnelig togkonduktør tilbydde seg å hjelpe oss med hotell, fodi vi ikke kunne ta toget videre til Guilin samme kveld. Hun fulgte oss til hotellet, hjalp oss å bestille billett videre, før hun dro hjem etter tre døgn på jobb.

Vi bodde på et lite luksushotell til 350 kr natta, Vi skulle ikke videre før 1430 neste dag, så vi fikk tid til å se litt av byen. Dette er ingen turistby, men en by som ser ganske slitt ut med en del fattigdom som vi kunne se. Men de har en enorm flod som går gjennom byen, og som var et imponerende skue. Promenaden ved floden var flott og spennende å vandre på. Det var søndag og mye liv ute. Flere steder foregikk det utendørs teater med sang og kinesisk spill. Vi ser også veldig ofte store ansamlinge med pensjonister som sitter og spiller, prater, spiser og har det sosialt.
Det er en fordel med å bo i slike varme land, de blir ikke så lett ensomme som i våre velstandssamfunn hvor alle skal sine egne rom. Muligheten for å gå ut og treffes er få for mange eldre i Norge. Vi må lage gode treffsteder.

Vi var også innom et supermarket der det ikke manglet ferskvarer. Alt levde nede i boksene.

Så bar det vider med tog der det desverre bare var hardseats ledig. Så nu blei det å sitte rett opp og ned i 15 timer. Men slike turer er nesten som eventyr som du etterpå lurer på om var sant. Når 150 kinesere og 2 vadsøværinger presses inn i en cupe hvor det er plass til 100, så blir det mye skøy. Dokker skulle sett på natta når alle skulle sove, det er ubeskrivelig. Folk sov i alle mulig og umulige stillinger. De sov sittende, stående, liggende, oppå, over, under, dinglende ja ingen stilling var umulig. Men alle fikk plass i hverandres armkrok. Kineserne er utrolig vennlige og høflige. Aldri at du ser de blir sint, de tilpasser seg og sier lite til andre som tar seg tilrette. De vi satt sammens med passet godt på oss og våre seter, så vi satt greit.
Vi traff en engelsklærer som skulle med toget, hun fulgte med oss og satte seg ytterst på kanten. Hun hadde ikke fått eget sete så hun satte seg med oss. Vi satt og pratet hele ettermiddagen. Etterhvert så var det mange som ville være med i samtalen, så når vi så opp sto de tett rundt oss. Alle ville prate, men kunne ikke engelsk. I, som lærern heter måtte oversette alt. De var veldig opptatt av våre vaner og spesielt hvordan oppdaragelsen var i Norge. Når ungene ble selvstendig og hva de gjorde da. Her er det stor forskjelle fra Norge til Kina. I Kina er det en uskreven regel at barna skal stelle og ta hånd om foreldrene. I Norge er det motsatt, ungene skal ut og klare seg selv fortest mulig. De bør bare komme på besøk i korte stunder og barnebarn skal vi passe når vi synes det er gøy. Litt satt på spissen da.

Ellers pratet vi mye om de sosiale systemene, skole og helsesystem. Vi fikk bekreftet at staten betalte kun en bitteliten pensjon til de gamle. Sykehus og helsestell må de betale selv. De er ingen sosialhjelp for de som faller utenfor. Men systemet med at ungene skal sørge for sine, fungerer godt for de fleste i Kina. Tragedien blir desto større for dem det ikke fungere for. Ellers så tok vi frem fotoalbummet. Fikk bare vist frem to bilder før albumet ble snappet bort og sendt på rundgang i cupen. Kineserne er utrolig nyskjerrige. De stiller seg opp og stirrer uhemmet, eller de skal se hva du holde på med. Gamlefar over bordet rappet mp3 spileren min, så jeg satte på Berlevåg mannsangforening til han, det likte han. Han var på reise med datter og sønn. En lærer med en hel ungdomsklasse var også på tur. De ville også gjerne prate, og det ble tatt mange bilder. Eller så kastet de alt på gulvet. Alle hadde mat med, skrelte de egg ellr annen mat, så ble det kastet på gulvet. Det så ut som en grisesti. Det gikk en og kostet innimellom og haugen var diger. En uforglemmelig tur.

Så kom vi frem til Guilin tidlig om morgenen 0530. Litt mørkt ute men varmt og godt (hører det var -16 hjemme brrrr)Vi tok inn på hostellet til 110 kr natta for dobbelrom med bad. Sov noen timer før vi gikk tur og oppdaget en veldig vakker by med den store Li floden som går gjennom byen. Det er masse små kanaler her med utrolig flotte promenader der alt er lyssatt. Ser ut som i eventyret (tror jeg). Byen er omgitt av masse små fjell som stikker opp overalt. I morgen har vi leid sykler og skal sykle rundt i byen og på landet. I overmorgen har vi bestil båttur nedover floden for å se på huler, fjell og nydelig natur. Byen ligner litt mere på byer i syden med masse uterestauranter og mere liv. Her erogså litt mere turister enn vi har sett andre steder. Her svømte jeg frem og tilbake over Li floden. Kommer mere etterhvert.