Sykkeltur og sukkertopper

I går var dagen for de store utfordringer. Vi leide oss hver sin sykkel og ga oss i kast med urkreftene i Kina.
Eneste passende sykkel for oss nordboere var to skikkelige gamle kina sykler.
Prøvde en mer nymoderne sak, men etter å ha skallet knærne i haka noen ganger ga jeg opp dette. Vi syklet langs kanalen og Li- elva rundt i Guilin.
Her skiftet det fra fine glassbygg til gamle rønner ved elva. Det var også en rekke husbåter parkert langs elvebredden hvor mange familier bodde.
Det er flott å se på elvefolket når de staker avgårde på sine bambusbåter eller sitter og fisker. Ser fredlig ut.

Trafikkjungelen i Kina er lettere og hanskes med enn det ser ut. Du tar utgangspunkt i at det som beveger seg holder samme fart og retning,
så sikter du foran eller bak, det meste glir flott da.
Problemet oppstår dersom noen bråvender eller øker farten, da blirdet fort kræsj.

Vi fant noen flotte kanaler, idyliske parker og et fjell som vi klatret opp på. ellers prøvde vi bambusspising som vi har sett flere kinesere bedrive.Vi fikk kjøpt to stokker hos en gateselger og ga oss i kast med delikatessen. Vi oppdaget fort at her var det å bite, suge og spytte ut. Det var en veldig god juice lignende saft i
stokken, vi tygde den ut av treet, så spyttet vi resten ut- godt.


BÅTTUR
I dag var det båttur nedover på Li- elven i 5 timer. Vi hadde bestilt engelsk båt, som de kaller det. Da skal det være engelsktalende guide på turen.
Vi ble hentet kl 800 på morgenen, sammen med to jenter fra Irland som hadde bestilt samme tur. Vi ble satt i en buss med kinesere der guiden pratet
I ETT i en time på kinesisk. Vi ante litt uråd da, men tenkte at når vi kom til båten så ble det engelsk. Men nei, på båten og hele turen ble det kun kinesisk,
og masse kinesisk. Guiden pratet og alle kineserne snudde seg, så mot fjellet og sa: åååå.
Vi snudde oss og sa: åååå vi og. Ikke skjønte vi hva de åååå- et etter. Men bortsett fra det, var det en fantastisk tur der vi gled sakte gjennom et utrolig fjell-landskap på Li-elven. "Det e ville fjell og dæm bare ligg der" som en berømt skuespiller i et kor har sagt før oss.

Det må være de halvrunde toppfjellene som stikker opp overalt som har betegnelsen sukkertoppfjellene. Det er alle slags formasjoner på de i en uendelig rekke bakover i horisonten. Vi fant tegning av de samme fjellene på 20 yen seddelen.

Vi var i en armade av båter som fulgte etter hverandre nedover Li-elven. Det er 3 millioner turister som sluses gjennom her årlig, så noen hadde tenkt på denne turen før oss. I dag var det stort sett bare kinesere å se på båtene. Nu er jo kineserne 1,3 milliarder mennesker, så her er jo litt å ta av. Får håpe at de holder seg litt i ro her hjemme.
Nu er det ikke lett for kinesere å reise utenlands da de må sette ca.150 000 yan (120 000 kr) i banken som en garanti for at de kommer tilbake. Ikke mange kinesere kan stille opp med en slik pengesum.
Det var en del grått vær i starten av turen, der mye av dette skyldes forurensing. Forurensningen i Europa ligger på ca 80, i kina ligger den på 500 på samme skala.

Av verdens 10 mest forurensede byer er 6 i Kina, sies det, så de har litt å gjøre her for å få bort smoggen. De ulike opplysningen har vi fått fra noenlunde pålitelige kilder, men vi kan ikke garantere sannheten i de.

Fjellet vi ser her i mitten heter forresten Ereks-jon mounten(uttales med en lang oooo). Det var ganske grundt langs elven og det måtte stakes en del for å få båtene frem. Mange små bambusbåter kom ut og prøvde å selge oss suvenirer.
Vi så også han Mietinen som holdt på med å grave elva litt dypere, ja her har han jobb nok. Vi prøvde å rope til han for å høre hvordan det sto til hjemme, men han svarte ikke.
Så kom vi frem til endeholdeplassen, ble loset i land og inn på en buss. Vi kom så etter en liten stund til en ny landsby der vi forsto at vi skulle gå av (ingen pratet engelsk). Vi gikk av og bussen kjørte....... Ja ka gjør man da. Ikke vet vi ka guiden tenkte, sikkert noe lurt, men vi måtte finne en ny buss.
Vi fant busstasjonen og der var det en liten skramlebuss som skulle til Guilin, og vi dit. Da vi kom hjem meldte vi til hotellet at vi ikke hadde fått den turen vi bestilte. De prøvde å gi oss litt penger tilbake, men vi sa det var for lite for tort og svie. Så dukket en av selskapets tjenere opp, ba om unnskyldning og returnerte det meste av pengene. Vi er fornøyd med den flotte opplevelsen på elva og selskapet som gjorde opp for seg.

I morgen må jeg tidlig opp for å prøve og få tak i billetter til direktetoget mellom Beijing og Hanoi. Togturen tar 20 timer fra Guilin og går på mandag, og det ryktes at det er få biletter. Ellers må vi ta flere humpetog nedover som tar dobbelt så lang tid, og koster like mye. Whish me luck.

Ellers er planen å kose oss her i helgen under lanternlys i trærne på uterestaurenter, lettkledd langs en vakker kanal......he he