Opera som ble dans
OPERA SOM BLE DANS.
Ja.. saa pyntet vi oss klar for en kveld med opera i - The great hall of the people. Vi var ute i god tid og tenkte dette var en grei sak. Det var vakter overalt naar vi ankom, og de sa - no ticket, da vi provde og komme inn pa omraadet. Det var alt de kunne pa engelsk og vi fikk heller ikke ut av dem hva som skjedde der inne. Vi ble overfalt av flere svarteborsselgere som hadde billetter og heller ikke kunne engelsk. Paa billetten sto alt paa kinesisk. Etter en del soking rundt saa maatte vi satse paa svartebors. Vi fikk med oss billetten i en luke der vi maatte levere vesker paa utsiden for en undersokelse. Vi forsto at de sa det var rette billetter til opera,men de kunne heller ikke engelsk. Vi hadde harde forhandlinger og fikk billetter til 200 yen pr stk (170 kr) som de skulle ha 1000 yen for. Fornoyd med dette enteret vi hallen forbi alle vakter og sikkerhetskontroller. Da vi kom inn og fikk programmet ante vi uraaad. Det var bare bilder av dansere og ikke en rullestol.
Vi var havnet paa en danseforestilling som het "brenn gulvet". Det er Kinas kulturdep. som driver dette prosjektet der det er flest vestlige og russiske dansere. De introduserer ulike danser, der vi fikk opplevde swing, vals, salza, spansk matadordans og ulike hete dansetrinn. Det var en fantastisk danseforestilling og kineserene var vill. V
i var redd de skulle storme scenen under de heteste aktene. De var ogsaa nede i salen og danset.
Da vi forlot hallen sa traff vi Ingrid og gjengen som kom fra sin forestilling. Den hadde foregaatt i en annen del av huset (som er svert)samtidig med vaares. Men hvor de har hatt inngang vet ikke vi. Vi fikk savidt hilst paa gjengen for de maatte avgaarde. Haaper de var fornoyd med responsen fra salen. Dette var forovrig den nye, utvidede versjonen av Stanghelles "Some Sunny Night" -inngår som en del av søndagens landsomfattende innsamlingsaksjon for fattige og funksjonshemmede i Kina. Operamusikalen er basert på historien om den cystisk fibrose-rammede norske maratonløperen Ketil Moe (døde i 1999) og hans kinesiske venn Mark Wang - som ble sterkt handicappet i en flyulykke i Kina, og kom til Norge og United World College.
Det er et stort behov for slike aksjoner i Kina for vi snubler i fattige i enkelte gater. Det er trist aa oppleve ho gamle mor som reier opp seng i gateundergangen. Sengen er en soppelsekk som hun lager til med og stappe mye toy nedi den. Eller alle de som rigger seg til i trappeoppgangen naar butikken har stengt.
Kinesrerne stopper opp for det meste i ren nyskjerrighet. Vi stoppet for aa faa oversatt hva det sto paa en lapp som en handikappet jente hadde. Hun hadde ikke foter, dvs fotene saa ut som kokte poteter. dette var ikke noe pent syn. Jeg tror halve Kina stoppet opp for aa folge med i oversettelsen som en ung jente ga til oss. Det sto paa lappene at hun var fattig, hjemlos og trengte penger.
Noen sier at disse barna blir kjort ut om morgenen og lagt i gata som en slags jobb. Saa blir de plukket inn om kvelden der pengene gaar til mat og husly, hjemme eller paa et slags hospital. Ingen kan si noe sikkert.Dette er i sterk kontrast til verdensromturen som Kina avsluttet i dag.
Dette er bare en side av Kina. Vi har trivdes godt i Beijing og Kina har utrolig mye spennende aa by paa av kultur, natur og folkeliv.
Lordag og sondag har vi brukt til aa rusle i Hutonger og parker. Bolig hutonger som ikke er handlegater, er som smaa oaser i byen. Ingen trafikk, bare gubber som spiller, modre som skravler eller unger som leker. Inne i hutongen er det sma hager der det vokser trer som stikker ut over gaten. Ellers ser det forskjellig ut naar du ser inn der, med klestork og sykler stablet opp.
Vi var ogsaa en tur i Beihai Park som er fredet som et kulturminne i Kina. Bygget forste gang paa rundt 1200 tallet, saa odelagt og restaurert utallige ganger. Vakker park med kanaler og trer.
Naa drar vi videre til havet og byen Qingdao.Den har strender og kanaler og skal vere en veldig fin by. Vet ikke hvor lenge vi blir der.
Ja.. saa pyntet vi oss klar for en kveld med opera i - The great hall of the people. Vi var ute i god tid og tenkte dette var en grei sak. Det var vakter overalt naar vi ankom, og de sa - no ticket, da vi provde og komme inn pa omraadet. Det var alt de kunne pa engelsk og vi fikk heller ikke ut av dem hva som skjedde der inne. Vi ble overfalt av flere svarteborsselgere som hadde billetter og heller ikke kunne engelsk. Paa billetten sto alt paa kinesisk. Etter en del soking rundt saa maatte vi satse paa svartebors. Vi fikk med oss billetten i en luke der vi maatte levere vesker paa utsiden for en undersokelse. Vi forsto at de sa det var rette billetter til opera,men de kunne heller ikke engelsk. Vi hadde harde forhandlinger og fikk billetter til 200 yen pr stk (170 kr) som de skulle ha 1000 yen for. Fornoyd med dette enteret vi hallen forbi alle vakter og sikkerhetskontroller. Da vi kom inn og fikk programmet ante vi uraaad. Det var bare bilder av dansere og ikke en rullestol.
Vi var havnet paa en danseforestilling som het "brenn gulvet". Det er Kinas kulturdep. som driver dette prosjektet der det er flest vestlige og russiske dansere. De introduserer ulike danser, der vi fikk opplevde swing, vals, salza, spansk matadordans og ulike hete dansetrinn. Det var en fantastisk danseforestilling og kineserene var vill. V
i var redd de skulle storme scenen under de heteste aktene. De var ogsaa nede i salen og danset.Da vi forlot hallen sa traff vi Ingrid og gjengen som kom fra sin forestilling. Den hadde foregaatt i en annen del av huset (som er svert)samtidig med vaares. Men hvor de har hatt inngang vet ikke vi. Vi fikk savidt hilst paa gjengen for de maatte avgaarde. Haaper de var fornoyd med responsen fra salen. Dette var forovrig den nye, utvidede versjonen av Stanghelles "Some Sunny Night" -inngår som en del av søndagens landsomfattende innsamlingsaksjon for fattige og funksjonshemmede i Kina. Operamusikalen er basert på historien om den cystisk fibrose-rammede norske maratonløperen Ketil Moe (døde i 1999) og hans kinesiske venn Mark Wang - som ble sterkt handicappet i en flyulykke i Kina, og kom til Norge og United World College.
Det er et stort behov for slike aksjoner i Kina for vi snubler i fattige i enkelte gater. Det er trist aa oppleve ho gamle mor som reier opp seng i gateundergangen. Sengen er en soppelsekk som hun lager til med og stappe mye toy nedi den. Eller alle de som rigger seg til i trappeoppgangen naar butikken har stengt.
Kinesrerne stopper opp for det meste i ren nyskjerrighet. Vi stoppet for aa faa oversatt hva det sto paa en lapp som en handikappet jente hadde. Hun hadde ikke foter, dvs fotene saa ut som kokte poteter. dette var ikke noe pent syn. Jeg tror halve Kina stoppet opp for aa folge med i oversettelsen som en ung jente ga til oss. Det sto paa lappene at hun var fattig, hjemlos og trengte penger.
Noen sier at disse barna blir kjort ut om morgenen og lagt i gata som en slags jobb. Saa blir de plukket inn om kvelden der pengene gaar til mat og husly, hjemme eller paa et slags hospital. Ingen kan si noe sikkert.Dette er i sterk kontrast til verdensromturen som Kina avsluttet i dag.
Dette er bare en side av Kina. Vi har trivdes godt i Beijing og Kina har utrolig mye spennende aa by paa av kultur, natur og folkeliv.
Lordag og sondag har vi brukt til aa rusle i Hutonger og parker. Bolig hutonger som ikke er handlegater, er som smaa oaser i byen. Ingen trafikk, bare gubber som spiller, modre som skravler eller unger som leker. Inne i hutongen er det sma hager der det vokser trer som stikker ut over gaten. Ellers ser det forskjellig ut naar du ser inn der, med klestork og sykler stablet opp.
Vi var ogsaa en tur i Beihai Park som er fredet som et kulturminne i Kina. Bygget forste gang paa rundt 1200 tallet, saa odelagt og restaurert utallige ganger. Vakker park med kanaler og trer.
Naa drar vi videre til havet og byen Qingdao.Den har strender og kanaler og skal vere en veldig fin by. Vet ikke hvor lenge vi blir der.
posted by Arne Leikvoll og Liv Stokset at
1:55 AM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home